Det er gått 1 år siden jeg landet med familien i Palo Alto, California. Vi ankom en nedstengt by med tomme gater og øde parker. Det var underlig å komme til et nytt land og møte så lite mennesker som vi gjorde i starten. Det ga rom for mye stillhet og refleksjon – og underveis ble det noen perioder hvor ensomheten ble en uønsket følgesvenn litt for lenge. Men på en annen side så ble det også lettere å se seg selv når mye av den ytre støyen ble borte. Stillhet gir rom for ford

Denne helgen er det Palmesøndag. Dagen som markerer starten på påsken og for mange,inngangen til den stille uken hvor vi minnes Jesus lidelse, død og oppstandelse. Fra barndommen husker jeg best påsken som en tid fylt med egg, skirenn og klisterføre. Vi snakket ikke så mye om hvor påsken kommer fra og hva vi egentlig feirer. Igår hadde jeg denne samtalen med min yngste sønn Alexander på 9 år. Vi snakket om dramaet som utspilte seg under Jesus tid og hva dette egentlig betyr.

Det er stille. Huset er tomt og jeg sitter i sofaen. Kjenner kontakten mellom fotsålene og gulvet. Som et feste som holder meg trygt forankret når bølgene kommer. Jeg lukker øynene og trekker pusten. Dypt. Så slipper jeg luften ut. Kjenner på alt det jeg ikke trenger. Lar det slippe taket og fordampe i utpusten. Jeg gir slipp på fortid og fremtid. Beveger meg nærmere nåtid. Kjenner pustens bevegelse som en vennlig bølge . Inn og ut. Opp og ned. Jeg vandrer bak tankene til et

Idag bestemte jeg meg for å ta en lang gåtur for å kjenne på våren. Og det var bra jeg gjorde for jeg gjorde en oppdagelse av stor verdi for meg. Våren har mye energi og det er mye som vil opp og frem. Jeg skjønner nå at januar og februar har vært to måneder med forberedelse til vårens aktiviteter. Jeg har jobbet mye innover og kroppens behov har fått mye oppmerksomhet. Når mars kom begynte ting å bevege seg hurtigere og jeg kunne kjenne på at det er veldig lett for meg å ven

For første gang hadde jeg ingen nyttårforsetter – bare en deilig følelse av at nå går vi inn i et nytt år og jeg kjenner at det blir bra. Jeg kunne likevel kjenne på  hele meg at jeg trengte en reboot. En sånn som man noen ganger må gjøre med PC´en når den henger seg opp og ikke kommer videre. Da må man skru PC´en helt av før man starter den opp igjen. Og litt samme følelse hadde jeg – det var akkurat som om jeg kunne kjenne på at jeg gjennom 2014 hadde innarbeidet en program

Idag fikk jeg en fantastisk påminnelse fra hesten jeg rir, Snekkja, på hvor viktig det er å være tilstede i nuet.   Jeg er ingen erfaren rytter og skulle ri henne i en egen innhengning for å øve på å kommunisere med henne – uten å bruke tøyler – kun tankekraft og kroppspråk. Og en forutsetning for dette er å være 100% tilstede – her og nå. Var jeg det idag?…nei..og resultatet? Tilstedeværende hest som prøvde å kommunisere: “hei jeg er her og du må være tilstede i kommunikasjo