Det er gått 1 år siden jeg landet med familien i Palo Alto, California. Vi ankom en nedstengt by med tomme gater og øde parker. Det var underlig å komme til et nytt land og møte så lite mennesker som vi gjorde i starten. Det ga rom for mye stillhet og refleksjon – og underveis ble det noen perioder hvor ensomheten ble en uønsket følgesvenn litt for lenge. Men på en annen side så ble det også lettere å se seg selv når mye av den ytre støyen ble borte. Stillhet gir rom for ford

I den siste tiden har jeg har møtt igjen to gamle venner igjen fra barndommen som en gang sto meg veldig nær. Av ulike årsaker mistet vi hverandre og har ikke sett hverandre på ordentlig før nå. For meg har disse møtene vært en døråpner inn til et gammel bortgjemt sted i meg jeg ikke visste lå der. Eller rettere sagt – kroppen og sjelen min har nok visst det lenge men ikke bevisttheten min. Jeg er nysgjerrig av natur og liker nye opplevelser. Likevel kunne jeg kjenne på en mo

De siste ukene har jeg reflektert mye over alt det vakre naturen viser meg og idag forsto jeg hvorfor det har beveget meg så mye. I alt vi møter speiles et aspekt av oss selv. Om vi oppfatter det som vakkert eller ikke, om det gjør oss sint eller glad eller om det skuffer oss og gjør oss sorgfulle. Går vi bak følelsene som oppstår i et møte – med mennesker, dyr eller naturen, ligger det mye kunnskap om oss selv som menneske og det som gjør deg og meg unike for hverandre. Møte