Endelig er det 2016! Jeg elsker energien som ligger i overgangen fra gammelt til nytt. Muligheten til å ta farvel og avslutte, for så å gå inn i noe nytt og kjenne at alt er mulig, uten helt å vite HVA som faktisk vil skje.
Min høst har vært full av avslutninger. Noen store, noen små, noen fine og noen vonde. Til felles for alle er at det i enhver av disse avslutningene også ligger en begynnelse på noe nytt og uoppdaget. Som, hvis jeg velger det, kan være en spennende oppdagelseferd inn i noe ukjent og inspirerende.
Men det er ikke bare enkelt å legge alle avslutningene bak seg og la være å dra med seg hendelser og følelser fra fortiden inn i nåtid. Jeg kan kjenne på sinne fordi noen har såret og skuffet meg. Følelsen av å bli urettferdig behandlet vekker en henlyst og lyst til å slå tilbake. Eller jeg kan kjenne på en sorg over å ha mistet en kjær relasjon og føle en fortvilelse over ikke å kunne møte vedkommende igjen og dele sorger og gleder. Følelser kan gjøre vondt helt inn i hjerterot og sjel og vrenge seg inn i alle kroppsdeler. Og det kan bli så svart at jeg ikke ser nyanser i det mørke men bare famler i blinde.
Å endelig avslutte et prosjekt kan også kjennes bra. Så bra at jeg kvier meg til å begynne på et nytt. Da er det frykten for at noe ikke skal bli like bra eller spennende som tar tak i meg og får meg til å stå stille. Noen ganger litt for lenge.
Men det er akkurat her den mulige forløsningen ligger. Vi trenger ytterpunkter i et følelsesregister som er uløselig knyttet til hverandre som i en het omfavnelse. Inget mørke uten lys, ingen avslutning uten en ny begynnelse, ingen sorg uten glede. Så hvilken vei velger jeg? Den hvor mørket styrer og leder vei inn i svarte labyrinter hvor utgangen synes borte (men den er faktisk der!) eller den hvor lyset åpner opp landskapet foran meg og tydelig viser meg alternativene (eller blender – for alle løsninger viser seg ikke alltid tydelig i det lyse heller!)? Begge veivalg har sin opplevelse.
Hvilket valg som er det riktige for meg er det bare jeg som vet.
I disse valgene handler det om for meg å tørre å møte frykten jeg har for det ukjente og vente til den går i oppløsning. For det er bare en følelse og den sitter i meg.. eller deg. Det handler om å kjenne hvorfor sinne får så tak i meg.. eller deg. Det er kun en følelse som skapes av oss selv. Det handler om å kjenne på sorgen og hva den representerer. Og la den få lov til å være en del av oss for en liten stund. For så å la den vandre videre – ikke la den bli. Den er ikke meg..eller deg. Kun en følelse som kommer og går.
Følelser er viktige og nødvendige. Men til tider kan de ta for mye plass og bli værende for lenge. Utfordringen er når vi blir så fanget i følelsene at vi mister muligheten til å se konturene i mørket eller at lyset blender oss så voldsomt at vi ikke ser landskapet foran oss. Og vi blir stående fast i avslutningen uten å kunne ta fatt på det nye.
Så jeg ønsker 2016 velkommen og sier farvel til 2015. Jeg står stødig i nåtid og er rustet for både mørke daler og lyse topper..og gjerne omvendt! Jeg skal favne om hverdagens små og store underverker og glede meg over å være.
Jeg ønsker deg en god start på det nye året!