Jeg er Katja. 43 år, gift og tre barn. Deilig mann og deilige barn. 1 april sa jeg opp gründertilværelsen i Lillelam og for 3 uker siden solgte jeg meg ut av selskapet jeg ha vært med på å bygge siden 2002. Deilig følelse. Mange har lurt på om det var så lurt – “det er jo nå du virkelig kan tjene godt og høste – etter år uten lønn”. Men det var idéen som drev meg og beviset for meg selv om at dette klarer du – ikke pengene.
Jeg gjorde det! Jeg turte! Jeg har bevist for meg selv at jeg klarte å gjøre noe mange ikke hadde troen på! Jeg er fortsatt stolt når jeg ser barn i ulldressen jeg har vært med på å lage! Deilig følelse det og! Men nå er det altså slutt på meg og Lillelam, budsjetter og strategier, verdier og tanker om fremtiden og den konstante ansvarsfølelsen for om vi leverer til kunder, styret og ansatte.
Den første tiden etter 1 april har vært full av nye aktiviteter og jeg har stor sett vært på farten – i vant tempo – men så ble det stille. Veldig stille. Og det er da jeg virkelig har oppdaget hvor vant jeg er blitt med støy, tempo og mange baller i luften. Plutselig er de landet – alle som en – inkludert meg selv! To Do listen er TOM! Ingen møter – bare med meg selv!
Jeg måtte kjenne litt på den følelsen og om den egentlig var deilig. Bare meg selv og tekoppen i møte! Hva kommer ut av det? Forsvinne fra rampelysets scene uten tilskuere? Uten å vise til suksess og penger på bok? Deilig følelse – NEI!
Men så tok møte en ny vending og møte med meg selv ble mitt livs viktigste møte. Jeg fikk ro. Veldig ro. Og jeg ble sittende i møte lenge. Konklusjonen er klar: Jeg er mitt livs viktigste ingrediens og uten å gi til meg selv duger jeg ikke særlig for andre. Møter med meg selv er viktige!
Så jeg har booket møter med meg selv i hele 2013 og så lenge jeg lever. TO DO listen fylles og gründertilværelsen tar form igjen. Og jeg er mitt livs viktigste møte. Det er den deiligste følelsen!