Search
  • Katja Marty Bye

Å tro

Tenk 2014! Nytt år! Det føles alltid deilig med en ny start og “blanke ark” – det er akkurat som om alt er mulig og ingen hindringer er for store! Jeg har alltid likt denne følelsen i starten av året – likt følelsen av å ikke ha noen begrensninger – i alle fall en liten stund – før hverdagen innhenter meg og drar meg ut av den rosa-dagdrøm-boblen…eller kanskje ikke.

Jeg har ingen nyttårsforsetter – det sluttet jeg med for noen år siden – det ble liksom hakk i plata – trene mer, kose meg mer, jobbe mindre, være mer positiv, leke mer med barna, spise sunnere. Det ble lett til at fokuset dreide seg om alt som hadde vært dårlig i året som hadde gått og hvor bra og perfekt alt skulle bli i året som kom. Nå vil jeg dvele ved året som har vært – både det positive og det som har vært mindre bra. Begge deler gir god læring. Og året har vært akkurat slik det skulle være – hvis ikke hadde jeg ikke vært der jeg er nå. Jeg vil dvele ved hva jeg vil la ligge igjen i 2013 og hva jeg vil ham med meg videre inn i 2014. Kun da kan jeg gå inn i det nye året med en tilstedeværelse som gjør at jeg kan ta klare valg i året som kommer.

Når jeg dveler ved 2013 er det spesielt en ting jeg tar med meg inn i 2014. Noe jeg lærte av min 13 årige datter Emilie.

I september fikk vi en herlig kattunge, Stella. Hun har vært en kjærlig familieforøkning og hun er høyt elsket. Så høyt elsket at vi har vært redde for å slippe henne ut etter uttallige advarsler fra andre katte-  og dyrebutikkeiere som har anbefalt oss å holde henne inne til hun blir større og har bedre stedsans. Vi klarte det en stund men vi ville gjerne vise henne verden utenfor huset – bare litt i alle fall. Vi har derfor vært ute sammen med henne – litt med hjerte i halsen og løpende etter når hun har satt avgårde i firsprang rundt huset. 22/12 på kvelden smatt hun ut – på kvelden. Og kom ikke hjem før vi la oss. Jeg sov dårlig den natten. Lille julaften ble det satt i gang stor leteaksjon og de verste scenarier rullet rundt som film i hodet mitt. Jeg så allerede for meg julaften med den tunge sorgen over en bortkommet Stella ligge tungt over den vanligvis så glade og forventningsfulle julestemningen.

Vi lette hele dagen. Det blåste opp og for sikkerhets skyld ble det meldt storm og uvær. Ingen Stella kom. Nabovarsel ble sendt ut og plakater hengt opp. Fortsatt ingen Stella.

Så plutselig sent på ettermiddagen på vei inn hører vi henne. Endelig – hun er reddet! Ut igjen, lete, finne, få henne inn. Vi fant henne. 12 meter oppe i et tynt bjørketre, vaiende i vinden. Hun kom ikke ned. Brannvesenet ble oppringt – “ring tilbake 25/12 hvis hun ikke er kommet ned”. Og Stella ville ikke ned – livredd og våt klamret hun seg fast. Kristian og omsorgsfulle naboer satte igang forsøk på redningsaksjon, men korte stiger og tynt tre gjorde ikke det til en enkel sak. Til slutt ga vi opp og gikk fra henne høyt oppe i treet. Det gjorde vondt langt inne i sjelen. Vi satte på julemusikk og pyntet tre. De minste gikk å la seg og Isabelle gråt.

Kl. 23 vil Emilie bort til Stella. I regn og storm. Hun hadde ikke gitt opp. Hun sto under treet i 45 min og viste Stella at hun trodde på henne men at det kun var hun selv som kunne redde seg selv – ingen andre. Og Stella forsto og fikk den støtten hun trengte for å våge seg ned.

23.45 kom Emilie hjem med en skjelvende, sulten og redd Stella. Jeg har aldri vært så lettet og så glad.


Stella

Pappa Kristian sa – “det er noe vi skal lære av dette”. Og han hadde rett – det var noe vi skulle lære:

Å aldri miste troen – om det er troen på en selv, en søster eller bror, en venn eller en fremmed. Å tro betyr å håpe. Det gir styrke og støtte. Det kan utgjøre forskjell på liv og død. Å tro gir drivkraft til å bevege seg fremover, skape endring og våge seg ut i det ukjente.

Det vil jeg ta med meg inn i 2014 – troen på meg selv og det jeg står for, troen på mine nærmeste og at de vil klare de utfordringene de står ovenfor, troen på at et ungt menneske fra den andre siden av verden kan inspirere til forandring i hele verden og at det finnes mange flere som har en historie å fortelle som kan gi håp for andre, at jorden klarer seg og at fattigdom utryddes, troen på fred og kjærlighet. Troen på at alt er mulig.

Godt Nytt år kjære leser – jeg tror på 2014!

Tro på meg av Björg Thorhaldsdottir


tro-pa-meg

#læring #håp #nyttårsforsett #Tro #trooghåp

0 views0 comments

Recent Posts

See All